|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bekymring
|
![]() Sædcelleabnormiteter Hypogonadisme Mannlig hypogonadisme kan bero på sykdom i testiklene eller på hypofysekjertelen, som resulterer i nedsatt produksjon av gonadotrope hormoner. Hypofysesykdommer kan være medfødte (e.g. Kallmans syndrom) eller være en følge av hypofysesvulst (for eksempel prolaktinom, kraniofaryngeom) eller skyldes strålebehandling. Hos menn fører hypogonadisme til symptomer og tegn på androgen hormonsvikt. Effekten av dette varierer i henhold til om svikten utvikles før eller etter puberteten. Typiske effekter er nedsatt vekst av hår og skjegg, glatt hud, tynn stemme, redusert seksuell interesse og evne, underutvikling av kjønnsorganer og muskulatur. Hypothalamisk-hypofysær sykdom Hyper- og/eller hypo-sekresjon av hypothalamus- eller hypofysehormoner er en uvanlig årsak til infertilitet. Når dette er årsaken til infertilitet, er resultatene av profertilitetsbehandling ofte utmerket. To syndromer er kjent:
Denne tilstanden er karakterisert av svært høye nivåer av sirkulerende gonadotropiner, men testiklene svarer ikke på stimuleringen. Disse funnene forekommer vanligvis hos pasienter med primær testikkelsvikt. Sjansene for fertilitet er små, men empirisk behandling med testosteron er en sjelden gang effektiv. Hypogonadotrofisk hypogonadisme Hos disse pasientene er hypofysens sekresjon av gonadotropiner for liten til å stimulere normale testikler. Defekten kan være på hypofyse- eller hypothalamusnivå. Svært mange, ofte sjeldne, endokrine abnormiteter, så vel som traumer, infeksjoner og svulster kan resultere i manglende eller redusert nivå av gonadotropiner. Det er mulig å differensiere mellom primært nedsatt hypofysesekresjon eller sekundært nedsatt hypofysesekresjon på grunn av hypothalamusdefekt, med redusert HnRH. I tilfelle primær hypofysesvikt, er behandlingen tilskuddsbehandling med eksogene gonadotropiner. Hvis defekten er på hypothalamisk nivå, er den spesifikke behandlingen administrasjon av nativt GnRH. Kromosomabnormiteter Abnormt antall kjønnskromosomer kan gi forandringer i det mannlige reproduksjonssystemet. For eksempel oppstår infertilitet nesten alltid som et resultat av Klinefelters syndrom. Denne tilstanden inntreffer på grunn av en kromosomal abnormalitet hvor mannen har én eller flere ekstra X-kromosomer i sine celler. Klinefelters syndrom inntreffer ved omkring én av 500 guttefødsler, og sjansene for at en baby skal få tilstanden øker med morens alder. Klinefelters syndrom er nesten alltid assosiert med azoospermi. Det ekstra X-kromosomet synes å ha liten effekt på strukturen til de sædcelledannende kanalene før puberteten, men ved puberteten inntreffer progressiv og betydelig destruksjon av epitelcellene i disse kanalene. Noen pasienter med Klinefelters har faktisk betydelig vekst av testiklene tidlig i puberteten, fulgt av skrumpning. Brystforstørrelse kan også inntreffe. Det finnes ingen behandling for Klinefelters syndrom, selv om hormonbehandling kan forsøkes for å utvikle sekundære kjønnskarakteristika, slik som skjeggvekst. Menn med et ekstra X-kromosom har varierende grad av forstyrrelse i sædcelleproduksjonen, fra normal produksjon til stopp i produksjonen. Det er en rekke sjeldne kromosomabnormiteter som også resulterer i nedsatt sædcelleproduksjon. Forstyrrelser i sædcelle/eggcelle-sammensmeltingen Det har vært vist at komplementære adhesjonsmolekyler er lokalisert på overflaten av eggceller og sædceller. Disse molekylene reagerer sammen og fører til sammensmelting (fertilisering). At dette systemet fungerer er viktig, ikke bare for sammensmeltingen, men også for å hindre polyspermi (fertilisering av et egg med mer enn én sædcelle). Abnormaliteter i adhesjonsmolekylene på overflaten av kjønnscellene, eller andre abnormaliteter som affiserer sædcelle/eggcelle-sammensmeltingen, er kjente årsaker til infertilitet. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||