HjemOm Merck SeronoKontakt ossOrdlisteReferanserSøkNettveileder
			Bekymring Behandling Graviditet Erfaringer Bekymring Utrede infertiliteten Forstå infertilitet Grunnlaget for liv Eggløsning Sædproduksjon Hormonenes betydning Hva kan du gjøre? Infertilitet: en introduksjon Infertilitet hos kvinner Infertilitet hos menn Aspekter rundt infertilitet Spørsmål til legen din		Sædproduksjon Testiklene er de sentrale kjønnsorganene (gonader) hos mannen. De produserer de mannlige kjønnscellene (sædceller) og det mannlige kjønnshormonet testosteron. De mannlige støttestrukturer bidrar til modning, næring og transport av sæden gjennom det mannlige reproduksjonssystemet og inn i kvinnens kropp for befruktning. I motsetning til kvinnens reproduksjonsorganer som sitter i bukhulen, er de mannlige reproduksjonsorganene plassert på utsiden av bukhulen. De mannlige reproduksjonsorganene og plasseringen vises i figuren under. Testiklene og scrotum    Testiklene ligger på usiden av kroppen, i en pung som kalles scrotum. Testiklene er laget av samme embryoniske materiale som blir til eggstokkene hos kvinnen. Testiklene utvikles i bukhulen, men ca. to måneder før fødselen går de gjennom bukhuleveggen inn i scrotum. Testiklene er forbundet med kroppen gjennom scrotalt vev og to sædstrenger som består av nerver, blodkar og sædledere, eller sædkanaler. Oppgaven til testiklene er å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron. For å kunne produsere og gi næring til sædceller, må temperaturen i testiklene være rundt 1 °C kjøligere enn normal kroppstemperatur. En del av scrotums funksjon er å opprettholde denne optimale temperaturen ved å holde testiklene lengre vekk fra kroppen i varmt vær eller trekke dem sammen og bringe dem nærmere kroppen i kaldt vær. Testiklene består av smale, tvinnede strukturer som kalles seminiferøse tubuli. Testiklene inneholder også interstitielle Leydigceller og Sertoliceller. Leydigcellene produserer testosteron. Sertolicellene nærer de umodne sædcellene ved å gi mekanisk støtte og beskytte dem til de modnes og frigjøres i tubuli. Sertoliceller spiller også en aktiv rolle ved frigjøring av de modne sædcellene inn i tubuli. De forskjellige strukturene i testiklene vises i følgende tverrsnittsdiagram. Bitestikkel (epididymis) Bitestikkelen er et stramt tvinnet rør som sitter oppå testiklene. I utstrukket tilstand ville den vært rundt seks meter lang. Sædcellene blir oppbevart i bitestikkelen i opptil to uker hvor de modnes, utvikler bevegelighet og gjør seg klare til å befrukte eggcellen. Sædleder  Sædlederen er et langt slynget rør som starter ved haleseksjonen av bitestikkelen og løper ut av scrotum og inn i bukhuleregionen. Deretter går den over urinblæren og forbindes til sædblæren i bekkenområdet for å danne uttømmelsesrør. I tillegg til å være en del av sædtransportsystemet, fungerer den også som oppbevaringssted for de fleste sædcellene som er produsert inntil ejakulasjon. Hele prosessen med sædmodning, fra den primitive begynnelsen i de seminiferøse tubuli til fullstendig moden form i sædlederen, tar omkring 74 dager. Sædblærer  Sædblærene er to poser som sitter i bekkenområdet bak urinblæren. Deres primære formål er å levere et tyktflytende, alkalisk sekret som danner en del av sædvæsken. Sædvæske blir ofte omtalt som sæd og omfatter sekreter fra sædblærene, prostata og bulbourethrale kjertler, i tillegg til sædceller. Sædblærene leverer rundt 30 % av sædvæskevolumet. Væsken fra sædblærene er rik på næringsstoffer, deriblant sitronsyre, aminosyre og fruktose, og er en viktig energikilde for sædstoffskifte og for å styrke sædcellens bevegelighet. Prostata  Prostata, den største av alle de mannlige reproduksjonskjertlene, er på størrelse med en kastanje og sitter like under urinblæren, nær utgangen av urinrøret. Prostata bidrar med rundt 60 % av sædvæsken og skiller ut en tynn, melkehvit alkalisk væske som likner den til sædblærene. Væsken blir tømt ut i urinrøret ved ejakulasjon for å hjelpe til med å nøytralisere de sure væskene i det mannlige urinrøret og kvinnens vagina. Denne funksjonen er viktig fordi syrer kan ha en skadelig innvirkning på sædceller og ved høye konsentrasjoner drepe dem. Ejakulasjonskanaler Ejakulasjonskanalene er to korte rør som går ned gjennom prostata og inn i urinrøret. De dannes av forbindelsen mellom sædlederen og kanalene fra sædblærene. Figuren nedenfor viser hvordan ejakulasjonskanalene dannes. Urinrøret  Urinrøret er et rør som går fra urinblæren gjennom prostata til tuppen av penis, og utgjør den siste delen av sædvæskepassasjen. Urinrøret fungerer som utgangen for både sæd og urin. Lukkingen av ringmusklene blokkerer automatisk strømmen for den ene prosessen når den andre inntreffer. Bulbourethrale kjertler  De bulbourethrale kjertlene (iblant kalt Cowpers kjertler) er to kjertler på størrelse med erter som sitter like under prostata. De skiller også ut en alkalisk væske, som utgjør mindre enn 5 % av sædvæskevolumet. Penis  Penisen er det mannlige organet som både sæd og urin passerer gjennom. Den dekkes av et tynt lag hud og består av svampaktig, erektilt vev som inneholder en blanding av større utposninger av blodårer og arterier. Ved seksuell stimulering utvides arteriene og penis reiser seg etter som vevet fylles med blod. Vevet på tuppen av penisen kalles glans penis (penishodet). Hos en uomskåret mann dekker en løs hudfold som kalles forhud glans penis. Når ejakulasjon skjer, leverer penis sædceller i sædvæske inn i kvinnens kropp for befruktning av egget. Oppsummering av mannlig reproduksjonssystem  Tabellen nedenfor oppsummerer organene i det mannlige reproduksjonssystemet. Organer i det mannlige reproduksjonssystemet  Struktur  Beskrivelse  Funksjon  Testikler  To ovale kjertler som sitter utenfor bukhulen. Anses som de sentrale mannlige kjønnsorganene. Produserer sædceller og testosteron. Scrotum  Løs hudsekk som inneholder testiklene. Rommer testiklene Opprettholder korrekt temperatur i testiklene. Sædstrenger  To strenger festet til testiklene. Hjelper med å holde testiklene fast til scrotum. Fungerer som sædledere. Bitestikkel  Stramt tvinnet rør oppå testiklene. Sæd oppbevares her for modning.  Sædleder  Langt slynget rør som går fra bitestikkel inn i bukregionen. Sædoppbevaring og -transport.  Sædblærer  To lommer inne i bekkenområdet bak urinblæren. Produserer elementer til sædvæsken, som transporterer og nærer sæden. Prostata  Kastanjestor kjertel som sitter under urinrøret. Kastanjestor kjertel som sitter under urinrøret. Ejakulasjons-kanaler  To korte rør som går ned gjennom prostata inn i urinrøret. Danner samlingspunkt mellom sædlederen og sædblæren. Urinrør Rør som går fra urinblæren gjennom prostata til tuppen av penis Siste delen av sædtransport- systemet. Frakter også  urin fra kroppen. Bulbourethrale kjertler Også kalt Cowpers kjertler. To kjertler på størrelse med erter som sitter under prostata. Skiller ut små mengder sædvæske. Penis  Mannlig kjønnsorgan som går ut fra kroppen og inneholder erektilt vev, blodkar og sinus-caviteter.  Sender sæd inn i kvinnens kropp. Eliminerer urin fra kroppen.
			© 2008 Merck Serono Nordic AB. Vennligst les gjennom vår Juridiske erklæring. Last Updated:02/08/2010