HjemOm Merck SeronoKontakt ossOrdlisteReferanserSøkNettveileder
			Bekymring Behandling Graviditet Erfaringer Bekymring Utrede infertiliteten Forstå infertilitet Grunnlaget for liv DNA Celledeling Kjønnsdifferensiering Anatomi og funksjon Eggløsning Sædproduksjon Hormonenes betydning Hva kan du gjøre? Infertilitet: en introduksjon Infertilitet hos kvinner Infertilitet hos menn Aspekter rundt infertilitet Spørsmål til legen din		Celledeling Mitose   Ved mitose deler cellen seg i to identiske datterceller, som hver har samme antall kromosomer som foreldrecellen (se figuren nedenfor). Når en celle hviler mellom delingene, pakker kromosomene seg i kjernen og er usynlige. Men når en celle skal deles ved mitose, blir kromosomene synlige. Da blir de kortere og tykkere, deler seg i lengderetning (til to DNA-tråder som lager kopier av seg selv) og deretter trekkes fra hverandre til motsatte sider av cellen. Til slutt deler cytoplasma (cellens innhold) seg og nye vegger dannes rundt de to nye cellene (datterceller), med ett sett kromosomer i hver av dem. De to dattercellene kan også dele seg ved mitose, og produsere flere celler som gjør det samme. Mitotisk celledeling sikrer at etter hvert som kroppen vokser, mottar hver celle 46 kromosomer som er en nøyaktig kopi av kromosomene i den opprinnelige zygoten. Etter hvert som det befruktede egget vokser sikrer instrukser i genene at cellene differensieres til vev, at vev utvikler seg til organer og at individuelle trekk som øye- og hårfarge vises. Mitosen stopper ikke opp når kroppen når voksen størrelse.  Mitose Produserer celler i overhuden (epidermis) som erstatter de som slites av fra det ytre hudlaget.  Er ansvarlig for å produsere nye røde og hvite blodlegemer.  Er prosessen hvor nye celler blir dannet for å reparere skadet vev    Det er imidlertid ikke alle celler som kan erstattes ved mitose. Noen celler blir dannet ved en prosess som kalles meiose (modningsdeling).  Meiose Mennesker har 46 kromosomer i hver vevscelle, og man kunne tenke seg at en sædcelle og en eggcelle med dette antallet ville gi et befruktet egg med 92 kromosomer. Antallet kromosomer ville da ha doblet seg med hver generasjon. Dette skjer imidlertid ikke siden kjønnsceller blir til ved en form for deling som kalles meiose. I motsetning til mitose, produserer meiose (som bare skjer i eggstokkene og testiklene) fire datterceller, hver med halvparten av normalt antall kromosomer (se figuren nedenfor).   Som ved mitose blir kromosomene først kortere og tykkere og deles i to. Så pares kromosomparene slik at det som opprinnelig kom fra moren og det andre fra faren ligger side om side. Deretter blir kromosomene svært sammenfiltret, slik at når de til slutt dras fra hverandre inneholder de nye, doble kromosomer med noen av morens gener og noen av farens gener. Til slutt deler de to nye cellene seg igjen, og bare 23 kromosomer overføres til hver av de fire dattercellene. Utvekslingen av genetisk materiale ved denne meioseprosessen forklarer hvorfor barn ikke blir nøyaktig lik sine foreldre og hvorfor alle, unntatt eneggede tvillinger, har en unik genetisk sammensetning. Det normale antallet kromosomer blir gjenopprettet ved befruktning når sædcellen smelter sammen med eggcellen. Disse 46 kromosomene er egentlig 23 par som kalles homologe par, fordi ett medlem av hvert par har den samme formen og størrelsen som det andre. Ett av parene, kjønnskromosomene, er forskjellig i størrelse.
			© 2008 Merck Serono Nordic AB. Vennligst les gjennom vår Juridiske erklæring. Last Updated:02/08/2010