HjemOm Merck SeronoKontakt ossOrdlisteReferanserSøkNettveileder
			Bekymring Behandling Graviditet Erfaringer Bekymring Utrede infertiliteten Forstå infertilitet Grunnlaget for liv DNA Celledeling Kjønnsdifferensiering Anatomi og funksjon Eggløsning Sædproduksjon Hormonenes betydning Hva kan du gjøre? Infertilitet: en introduksjon Infertilitet hos kvinner Infertilitet hos menn Aspekter rundt infertilitet Spørsmål til legen din		DNA DNA er det genetiske fingeravtrykket eller koden som definerer hva, og til en viss grad hvem du er. DNA er satt sammen til 'korketrekkerspiraler' som inneholder de kodede instruksjonene for oppbygningen av hver enkelt del av kroppen.  Forkortelsen “DNA” står for deoksyribonukleinsyre, et molekyl med en spesiell struktur. Det er en polymer, eller et langt molekyl, som dannes ved binding mellom mange mindre repeterende enheter i en tilsynelatende endeløs serie. Den enkleste måten å beskrive DNA på er å se for seg en lang stige. De loddrette støttene på stigen utgjøres av molekyler som inneholder sukker, oksygen og fosfor. Hvert trinn på stigen inneholder et separat par molekyler som kalles baser. Så kan du forestille deg at stigen vris i lengderetning. Vridningen får de loddrette støttene til å sno seg som en spiral i en karakteristisk form som kalles dobbel heliks. Trinnene på stigen utgjøres av fire forskjellige baser; cytosin, adenin, thymin og guanin. Et sentralt trekk ved basene er at bare to kombinasjoner er tillatt: C med G og A med T. Hvis den venstre halvparten av et trinn er en C, må den høyre halvparten være en G. Det høres kanskje ikke mye ut med fire baser, men en variasjon i sammensetningen av disse muliggjør et ubegrenset antall kodede instruksjoner.   I virkeligheten er rekkefølgen av basene langt fra tilfeldig; den gir en nøyaktig definisjon av deg. Strengen med flere C, A, T og G inneholder all informasjon som er nødvendig for å skape deg til akkurat den du er. DNA i hormonbehandlinger    Fram til tidlig på 1980-tallet ble infertilitetshormoner bare ekstrahert og renset fra urinen til postmenopausale kvinner. Selv om mange tusen par blir hjulpet med slik hormonbehandling, innebærer denne prosessen ekstrahering og rensing av store mengder urin fra tusenvis av donorer og er svært tidkrevende. Tidlig på 1980-tallet klarte vitenskapsmenn å produsere hormoner ved hjelp av en prosess som innbefatter DNA, der gener overføres fra en celle til en annen.  Dette betyr at en celle kan programmeres til å skille ut et bestemt protein, for eksempel veksthormon, ved å tilføre den genkodingen for veksthormon.  Disse modifiserte cellene – nå kalt rekombinante celler – overfører nye karakteristika til sine etterkommere. Når de føres inn i cellekulturer, formerer cellen seg selv, og kolonien med datterceller skiller ut det ønskede proteinet. Denne nye teknikken åpnet for en rekke bruksområder på det medisinske området. Det ble mulig å produsere langt renere legemidler enn tidligere, i større mengder og uten å måtte bruke råmaterialer som urin.
			© 2008 Merck Serono Nordic AB. Vennligst les gjennom vår Juridiske erklæring. Last Updated:02/08/2010