 |
 |
 |

 Bekymring
 Behandling
 Graviditet
 Erfaringer

Bekymring

|
 |


Skade på egglederne
Egglederne er skjøre strukturer med bare omtrent
samme tykkelse som blyet i en blyant. De kan derfor lett bli
blokkert. Blokkeringer kan skje som et resultat av arrdannelse på
grunn av infeksjon eller tidligere underlivsinngrep, eller på grunn
av fibrøse sammenvoksninger, som kan forvrenge egglederne eller
redusere deres mobilitet ved å feste dem til omkringliggende
vev.
Bekkenbetennelse (PID – Pelvic inflammatory disease) på grunn av
seksuelt overførte mikroorganismer, for eksempel gonokokker,
klamydia eller andre patogener, er hovedårsaken til
egglederinfertilitet. I tillegg er PID forbundet med en to eller
åtte ganger så høy risiko for etterfølgende ektopisk graviditet.
Oppfølgingsstudier på fertilitet hos kvinner med laparoskopisk
dokumentert PID (hvor legen fysisk ser livmor, eggledere og
bekkenhulen) har vist at for hvert tilfelle av infeksjon, er det
minst 10 % risiko for etterfølgende egglederinfertilitet,
uansett hvilken type mikroorganisme som har forårsaket infeksjonen.
Effekten synes å være additiv, slik at risikoen for
egglederinfertilitet fordobles etter andre gangs
bekkenbetennelse.
Comparison of a normal and inflamed fallopian
tube

Gonoré er fortsatt den vanligste årsaken til PID,
men klamydiainfeksjoner blir stadig vanligere og er nå den nest
vanligste årsaken til egglederinfertilitet. Tre av fire kvinner med
egglederinfertilitet er sero-positive for klamydia sammenlignet med
1 av 4 fertile kvinner. Gjentatt eksponering for mikroorganismene
forårsaker endringer i egglederslimhinnene, sammenvoksninger i
egglederne og distal obstruksjon. Det er mulig at
klamydiainfeksjoner blir vanligere fordi organismene er resistente
overfor mange av medikamentene som brukes til å behandle gonoré og
blir således “utvalgt” ved bruk av uriktig antibiotika før korrekt
bakteriell diagnose.
En sykehistorie med salpingitt (betennelse i egglederne) er
forbundet med den høyeste forholdsmessige risikoen for
infertilitet. Omtrent en tredjedel av alle kvinner som stiller til
infertilitetsutredning viser tegn og symptomer som er indikative
for problemer grunnet i livmor- eller egglederabnormiteter.
Blokkerte eller skadede eggledere kan redusere fertiliteten ved å
hindre spermien i å nå egget eller ved å hindre egget i å nå
livmoren.
Egglederinfertilitet kan også oppstå etter septisk abort, infeksjon
etter barnefødsel (puerperal sepsis), peritonitt eller etter
bukinngrep. Infertilitet forårsaket av noen av disse faktorene kan
delvis forebygges; en ukomplisert blindtarmoperasjon øker ikke
risikoen for en etterfølgende egglederblokkering, mens en sprukket
blindtarm forårsaker en fem ganger så høy risiko.
Egglederinfertilitet kan noen ganger behandles ved kirurgi, men
hvis dette ikke er mulig, eller kirurgi er mislykket, kan IVF være
løsningen. Inngrep i egglederne er en større prosedyre som omfatter
full narkose og varer ofte i flere timer. Operasjonen utføres
vanligvis ved hjelp av et operasjonsmikroskop. Kirurgiske inngrep
er vellykkede hos omkring 45 % av pasientene når obstruksjonen
er i livmorenden av egglederne, men bare hos 20–25 % når
obstruksjonen finnes i fimbriaendene av egglederne, nærmest
eggstokkene. Etter de fleste typer inngrep i egglederne er det økt
risiko for etterfølgende ektopisk graviditet.
Hos en liten gruppe av pasientene vil det vise seg at en
livmorfaktor er årsaken til infertilitet. Slike faktorer kan
omfatte medfødte misdannelser, sammenvoksninger eller godartede
svulster kalt leiomyomer. En liten andel av disse pasientene kan
behandles ved et kirurgisk inngrep.
|
|
 |
 |
 |