HjemOm Merck SeronoKontakt ossOrdlisteReferanserSøkNettveileder
			Bekymring Behandling Graviditet Erfaringer Graviditet Opprettholde graviditeten Hormoner og graviditet Hormonenes rolle tidlig i svangerskapet Hormonelle endringer ved graviditet		Hormonelle endringer ved graviditet Morkaken utvikler seg i de første ukene av graviditeten for å gi oksygen, næring og andre substanser til fosteret. Morkaken produserer også hormoner som er viktige for å opprettholde graviditeten. De fire viktigste hormonene som produseres av morkaken, er hCG, progesteron, østrogener og HPL (human placental lactogen). hCG (humant Choriongonadotropin) hCG er viktig tidlig i svangerskapet. Det opprettholder funksjonen til 'det gule legemet' inntil morkaken klarer å overta utskillelsen av av progesteron og østrogener. Progesteron Progesteron bidrar ved implantasjon av embryoet, og støtter og fortykker endometriet. I tillegg stimulerer progesteron utviklingen av brystkjertlene som er involvert i melkeproduksjonen. Progesteron anses også å spille en rolle ved å undertrykke morens immunologiske respons på fosterantigener. Progesteron produseres av 'det gule legemet' tidlig i svangerskapet. I den sjuende uken av svangerskapet produseres progesteron både av 'det gule legemet' og morkaken. I uke 12 tar morkaken over utskillelsen av progesteron fullstendig. Mot slutten av svangerskapet anses progesteron å spille en rolle under prosessen som leder opp til fødselen. Kvinnlige hormoner under eggløsning Østrogen Østrogener stimulerer utviklingen av livmoren under svangerskapet for å støtte det voksende fosteret. Østrogener bidrar også til å stimulere brystvekst. HPL (Human Placenta Lactogen) HPL er hormonet som virker ved å stimulere vekst og utvikling av brystvev for å forberede melkeproduksjonen. HPL spiller også en rolle for stoffskiftet under svangerskap. Amming Oxytocin er et hormon som frigjøres fra baklappen av hypofysen i hjernen. Rollen til dette hormonet er ikke helt klarlagt, men det dreier seg om å sette i gang fødselen og få livmoren til å trekke seg sammen til opprinnelig størrelse. Det spiller også en viktig rolle når det gjelder å få i gang melkeproduksjonen. Hormonet prolaktin frigjøres fra forlappen av hypofysen. Prolaktin synes å virke direkte på målvevet uten å stimulere andre kjertler, og er som gonadotropinene sterkt involvert i å styre forplantningen. Prolaktin stimulerer brystet til å produsere melk. Når det finnes i store mengder, hemmer det også eggløsning og menstruasjonssyklusen. Etter fødselen blir utskillelsen av begge disse hormonene stimulert ved at babyen suger på brystet. Når babyen legges til brystet første gang, får den en tyktflytende væske kalt kolostrum (råmelk), som er særlig rik på proteiner, inkludert morens antistoffer som beskytter den nyfødte mot infeksjoner. Vanlig melk kommer ikke før to eller tre dager etter fødselen. Babyens suging på brystet stimulerer melkeproduksjonen slik at brystet justerer seg etter babyens behov; melkeproduksjonen øker gradvis ettersom babyen vokser og vil ha mer. Overgangsalder Aldringen av eggstokkene fører til en gradvis svekket evne til å reagere på hormonet FSH, og utskillelse av østrogen avtar. Når østrogennivået fortsetter å falle, er det mindre hemmende feedback på hypofysen, og dermed skjer det en viss økning i FSH-produksjonen mot slutten av denne livsfasen (klimakterisk).  Omtrent samtidig forsvinner midtsyklus LH-toppen, og menstruasjonssyklus uten eggløsning starter. Når eggstokkfunksjonen synker ytterligere, opphører eggløsning fullstendig. Fraværet av 'det gule legemet' fører til redusert utskillelse av progesteron, og etter hvert blir østrogennivåene så lave at menstruell blødning blir uregelmessige og til slutt opphører. På dette stadiet er FSH-nivåene svært høye. Derfor ble FSH i lang tid ekstrahert fra urinen til kvinner etter overgangsalder for å lage FSH/hMG-preparater til bruk i behandlingen av infertilitet. Til en viss grad er disse preparatene fortsatt tilgjengelig. Symptomer på overgangsalder har forbindelse med de synkende østrogennivåene og den assosierte økningen av hypofysehormoner. Økningen i utskillelse av FSH kan settes i forbindelse med økt utskillelse av noen av de andre hypofysehormonene, blant annet TSH (thyreoideastimulerende hormon) og ACTH (adrenokortikotropt hormon). En økning i TSH i forbindelse med ubalansen mellom østrogen og gonadotropiner fører ofte til hetebølger og sterk svetting på grunn av vasomotorisk ustabilitet. Følelsesmessig ustabilitet kan også knyttes til effekten av TSH på målorganene. En økning i ATCH medfører først og fremst økt utskillelse av adrenokortikale androgener, noe som gir hirsutisme; abnormt stor hårvekst (særlig merkbart i ansiktet). Lavere produksjon av østrogen, bortsett fra de indirekte virkningene via hypofysen, gjenspeiles hovedsakelig på de sekundære kjønnsorganene. Brystene blir mindre og mister fasongen, vulva og vaginalt vev blir mindre vaskuløst og epitelet mer mottakelig for skade og infeksjon. Atrofisk vaginitt med rifter, sårhet og blødning kan oppstå. Eggstokk- og livmoratrofi, samt endometrium forsvinner fullstendig. De lave østrogennivåene etter overgangsalderen kan også assosieres med osteoporose, med svekkelse av vektbærende ben, særlig virvler og lårhalsbeinet. Storparten av symptomene forbundet med overgangsalderen kan bedres ved langsiktig behandling med hormontilskudd.
			© 2008 Merck Serono Nordic AB. Vennligst les gjennom vår Juridiske erklæring. Last Updated:18/04/2009