|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
![]() |
||||||||||||||||||||||||||||||
Behandling
|
![]() Hva er rekombinant? Den rekombinante teknologien ble utviklet tidlig på 1980-tallet. Dette er en prosess for produksjonen av hormoner ved hjelp av deoksyribonukleidsyre (DNA). Før denne teknologien ble oppdaget ble hormoner bare ekstrahert og renset fra urinen til kvinner etter menopausen. Dette er fremdeles en gyldig og effektiv metode for produksjon av reproduksjonshormon, og mange tusen par har lykkes gjennom behandling med denne hormonformen. Utviklingen av rekombinant teknologi for å produsere hormoner er imidlertid medvirkende innen de to områdene av fertilitetsbehandling som er sentrale for å bedre eggstokkstimulering og en kvinnes sjanse til å bli gravid:
Alle cellene i en levende organisme (enten bakterier eller mennesker) inneholder én eller flere DNA-molekyler, som kan sammenlignes med et "bibliotek" med genetisk informasjon. Dette biblioteket inneholder alle "bøkene" (genene) som er nødvendige for produksjon av en rekke molekyler (proteiner) som er viktige for liv. Kodesystemet for produksjon av disse molekylene er universell. Hver celle i enhver organisme er imidlertid programmert til å produsere bare et begrenset antall spesifikke proteiner innenfor et spesifikt miljø. Det ble oppdaget at genene kunne overføres fra en celle til en annen. Dette betydde at en celle kunne omprogrammeres til å skille ut et bestemt protein, for eksempel veksthormon, ved å innføre genekoden for veksthormon, selv om den opprinnelig ikke hadde blitt programmert til å gjøre det (se diagram 1 nedenfor). Disse modifiserte cellene – nå kalt rekombinante celler – overfører nye karakteristika til sine etterkommere. Når de plasseres i cellekultur, formerer de seg selv, og kolonien av datterceller som oppstår, skiller ut det ønskede proteinet. Overføring av et gen fra én celle til en annen ![]() Denne nye teknikken har åpnet for en rekke bruksområder innen medisin. Det ble mulig å produsere mye renere molekyler enn tidligere, i garanterte mengder, uten å være avhengig av råmateriale som urin. Produksjonsprosessen er konsistent og enklere å kontrollere enn ekstrahering og renseprosessene, men krever omfattende investeringer i avansert teknologi. Forskning innen produksjon av gonadotropiner (fertilitetshormoner) med rekombinant DNA-teknologi startet midt på 1980-tallet. Bakterieceller som escherichiacoli (E. coli) ble vurdert å være det ultimate produksjonssystemet for rekombinant proteinpreparater. Dette stemte imidlertid bare for små, enkle proteiner, ikke større, mer sammensatte terapeutiske proteiner slik som humant follikelstimulerende hormon (h-FSH), humant luteiniserende hormon (h-LH) og humant choriongonadotropin (hCG). Fremskritt i fremstillingen av hormonpreparater ![]() Pattedyrceller ble funnet å være egnede vertsceller for å produsere biologiske aktive gonadotropiner. Serono gikk derfor videre med pattedyrcelleteknologi for å oppnå målet om å produsere rekombinante gonadotropiner til bruk i behandlingen av infertilitet. Rekombinant i infertilitetsbehandling En rekke nøkkelhormoner som brukes i behandlingen av infertilitet blir produsert ved hjelp av rekombinant teknologi. Dette er blant annet: Rekombinant humant follikelstimulerende hormon (r-hFSH): dette brukes i ovulasjonsinduksjon (OI) og i kontrollert eggstokkstimuleringsprogram ved assistert befruktning. Rekombinant luteiniserende hormon (r-hLH): de fleste kvinner som gjennomgår assistert befruktning trenger vanligvis bare FSH for å utvikle flere follikler. LH er imidlertid et nøkkelhormon i denne prosessen. Rekombinant humant choriongonadotropin (r-hCG): dette brukes etter eggstokkstimulering for å utløse eggløsning hos kvinner med infertilitet på grunn av nedsatt eggstokkfunksjon, og for å støtte endelig follikelmodning hos kvinner som gjennomgår assistert befruktning. Fordeler ved rekombinant I over 40 år har gonadotropiner fra urin hjulpet hundretusener av infertile par med å oppfylle deres drømmer om å få barn. Bruk av rekombinant DNA-teknologi vil fortsette å virkeliggjøre drømmer på en sikrere og mer effektiv måte, takket være kvaliteten på denne nye generasjonen av produkter. Omfanget av fordeler omfatter: Renhet og tolerabilitet Fram til tidlig på 1990-tallet var det vanlig at renseteknikker brukt til å produsere preparater med gonadotropin (hormoner som er viktige for reproduksjon) ga produkter med mindre enn 5 % av aktive ingredienser og mer enn 95 % av fremmede proteiner. Fremskritt innen renseteknikker gjorde at produkter med høy renhet ble tilgjengelig i 1993. Noen av dem innholdt mer enn 95 % rent hormon. Ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi har imidlertid det ikke-FSH-utledede proteininnholdet blitt redusert til <1 %. På grunn av den høye renheten er det mindre sannsynlig at rekombinante behandlingsformer gir lokal og systemiske allergiske reaksjoner som rødhet og irritasjon i huden. Tilgjengelighet og konsistens Før innføringen av rekombinante gonadotropiner, hadde FSH, LH og hCG blitt ekstrahert fra urinen til kvinner etter menopausen, en prosess som krever daglig innsamling av urin fra givere. Den omstendelige og kompliserte innsamlingsprosessen hadde betydelige ulemper, blant annet begrensninger på volum og suboptimal renhet på de endelige produktene. Rekombinant DNA-teknologi gir total kontroll over produksjonsprosessen. På den måten elimineres problemer med tilgjengeligheten og variabiliteten som forbindes med produksjonen av gonadotropiner fra urin. Bedre pasientkomfort og velvære Den ekstremt høye renheten til rekombinante gonadotropinpreparater gjør dem egnet for subkutan injeksjon. De fleste andre gonadotropiner krever intramuskulær administrasjon. Den subkutane administrasjonsmåten har klare fordeler for pasienten, siden det blir mulig å injisere seg selv. Økt effektivitet Det har nylig blitt hevdet at r-hFSH er prioritert fremfor u-hFSH for eggstokkstimulering hos pasienter som gjennomgår assistert befruktning. En systematisk gjennomgang av randomiserte, kontrollerte undersøkelser (metaanalyse) publisert av Daya er den første hittil som konkluderer med at r-hFSH er signifikant mer effektivt enn u-hFSH når det gjelder kliniske graviditetsrater. Kvinner som fikk r-hFSH hadde 20 % større sjanse til å oppnå klinisk graviditet enn de som fikk u-hFSH, etter eggstokkstimulering for enten in vitro-fertilisering (IVF) eller intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI). Mer spesifikt hadde IVF-pasienter behandlet med r-hFSH 26 % større sjanse til å oppnå klinisk graviditet enn de som ble behandlet med u-hFSH. Sikkerhet Som med alle legemidler kan det iblant oppstå bivirkninger med bruken av fertilitetspreparater. De vanligste bivirkningene er reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine, kvalme, oppkast, underlivsplager og cyster på eggstokkene. Det er velkjent at hodepine, kvalme og oppkast er assosiert med endringer i sirkulerende østrogennivåer. |
||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||